Vi i NVK Rogaland arrangerte for første gang egen apportprøve. Stedet var Horve og været var strålende. Dampende varmt hele helgen både for folk og hunder, men det ble en ubetinget suksess. Flotte fasiliteter gjorde at dette ble et familievennlig opplegg der ungene kunne bade, padle,sparke fotball og kose seg mens ivrige og intense førere vekslet mellom vann,søk og spor.
Totalt 26-27 starter og det var passe denne første gangen. Vi lærte masse om hvordan vi skal arrangere. Alt gikk fint og det tar vi med oss til neste år.
For vår del ble det masse 'jobbing' men vi fikk likevel stilt Odin og Vega.
For å ta stjerna først: 2x1uk apport. Lørdagen ble det bittelitt kluss med måka men det holdt til 1ste. Søndagen gjorde hun i mine øyne 2 perfekte øvelser og fikk en velfortjent 1ste denne dagen også.
Odin hadde både av og på knappen aktive denne helgen. Lørdagen ble det 2ak pga litt tygging på rypa på sporet. Resten ordnet han bra.
På søndagen koblet han inn av knappen. Under søk apporten var han så hard i bittet med rypa at det ble takk for idag. Nå blir det å få igang Phønix på sporet. Han er ikke blitt prioritert på apportøvelsene denne sommeren. Men han apporterer uten problemer de rypene vi legger ut til han. Så til neste sommer blir det starter på han også.
Blir jobbing noen uker til før det blir ferie og taksering. Og vips så er vi igang på fjellet igjen.
05 juli 2009
16 juni 2009
Utstilling
Søndag 14 juni arrangerte RFK sin årlige hundeutstilling. Vi stilte Phønix og Vega. Phønix fikk 1BK, noe vi er godt fornøyd med. Han er ikke en typisk utstillingshund, så det var viktig med tanke på senere avlsgodkjenning. Det han evnt.mangler på utstillingsfronten tar han igjen i fullt mon i fjellet. Karakterboka hans holder i massevis for tispe eierne.
Så var det Vega da. Hun beveger seg som en dronning i ringen. Hun traver rundt så elegant at det er en fryd for øyet. Hun får en fortjent 1BK m/CK. Certet gikk til Gustav Larsens Guri Malla.
Vega har et vesen som er en tro kopi av sin mor Messalina. I hus merker en knapt at hun er tilstede. Når man ser bort på henne så ligger hun bare der med hevet hode og registrerer og observerer. Men gi denne damen et terreng. Da er hun høyt og lavt.
Så var det Vega da. Hun beveger seg som en dronning i ringen. Hun traver rundt så elegant at det er en fryd for øyet. Hun får en fortjent 1BK m/CK. Certet gikk til Gustav Larsens Guri Malla.
Vega har et vesen som er en tro kopi av sin mor Messalina. I hus merker en knapt at hun er tilstede. Når man ser bort på henne så ligger hun bare der med hevet hode og registrerer og observerer. Men gi denne damen et terreng. Da er hun høyt og lavt.
08 juni 2009
Toppers
Helgens apportprøve på Bråstein endte i et premieskred for våre hunder. Vega og Odin ble stilt, og det endte med 2x1uk til Vega og 1ak og 3ak til Odin. Astrid førte for første gang Odin på apportprøve med stor suksess. Lørdag var han litt hard med spor rypa og endte opp med 3ak. Søndagen var han myk og fin i kjeften og holdt helt inn til en flott 1ak.Vega ble prøvens beste unghund. På lørdag ble hun med lik poengsum slått av en flink KLM på alder. Søndag vartet Vega opp med 10 på vann og 10 på søk, slo sin hardeste konkurrent fra lørdagen og ble kåret til prøvens beste unghund. Ikke verst når en tenker på at hun ikke hadde planer om å hente hverken måke i vann eller rype i skogen bare 4 dager tidligere. Det gjelder å finne de rette knappene. Og bare for å holde det gode i 'hundefamilien' Odins niese - Lofotrypas Diva til Steinar Søiland ble prøvens beste hund med 2x1ak. Grattis Steinar
05 juni 2009
Apportprøve
Hei igjen folkens.
Nå har det vært stille her en stund. Sommeren er ikke akkurat den travleste tida for hundefolk av vårt kaliber. Vi venter vel egentlig på høsten og dens mange høydepunkter. Men litt foretar vi oss nå, som f.eks litt apport trening. Og denne helgen er det den årlige Bråsteinprøven som står for tur. Her blir det å stille Odin og Vega. Har ikke hastverk med Phønix denne sommeren. Han har 1uk apport fra ifjor, så målet er å få en premie også på Vega. Hun har vært direkte uvillig til å plukke opp rypa. Hun finner den, men ikke f....... Den får du hente sjøl. Men nå løsnet det denne uka, og hun søker med fynd og klem og apporterer rypa uten noe snikksnakk. Måka i vannet er heller ikke noe problem, så muligheten er absolutt til stede.
Odin stiller også og da med Astrid som fører. Han er rutinert og har gjort dette mange ganger. Håper han tar dette på rutinen da det har blitt magert med oppfriskningstrening på han.
Og så får vi også besøk av halvparten av 'Mandalsgjengen'
May Brit stiller i helga med Bella som kan gjøre det helt store. Får hun 130 mon tro?
Den som lever får se.
Nå har det vært stille her en stund. Sommeren er ikke akkurat den travleste tida for hundefolk av vårt kaliber. Vi venter vel egentlig på høsten og dens mange høydepunkter. Men litt foretar vi oss nå, som f.eks litt apport trening. Og denne helgen er det den årlige Bråsteinprøven som står for tur. Her blir det å stille Odin og Vega. Har ikke hastverk med Phønix denne sommeren. Han har 1uk apport fra ifjor, så målet er å få en premie også på Vega. Hun har vært direkte uvillig til å plukke opp rypa. Hun finner den, men ikke f....... Den får du hente sjøl. Men nå løsnet det denne uka, og hun søker med fynd og klem og apporterer rypa uten noe snikksnakk. Måka i vannet er heller ikke noe problem, så muligheten er absolutt til stede.
Odin stiller også og da med Astrid som fører. Han er rutinert og har gjort dette mange ganger. Håper han tar dette på rutinen da det har blitt magert med oppfriskningstrening på han.
Og så får vi også besøk av halvparten av 'Mandalsgjengen'
May Brit stiller i helga med Bella som kan gjøre det helt store. Får hun 130 mon tro?
Den som lever får se.
11 mai 2009
På gjensyn
De siste par ukene har vi hatt en valp på besøk. Lille Alva kom til oss sammen med sin Matmor Solveig. Solveig hentet Alva hos våre venner på Fanafjellet , Rugdelias og bodde så hos oss i 14 dager. Dette var et veldig hyggelig bekjentskap, og både Solveig og Alva gled inn hos oss som en del av flokken. Alva er en livlig og kjekk hund som nok kommer til å glede sin eier i mange år fremover. Vi sier takk for denne gang, og håper at våre veier krysses ved en senere anledning.
Lykke til videre Solveig både med utdanningen og med Alva.
Lykke til videre Solveig både med utdanningen og med Alva.
29 april 2009
20 april 2009
Phønix 2 AK
Onsdag i forrige uke bestemte jeg meg for å ta med Phønix på en siste prøve denne vinteren. Ville egentlig hatt med Vega også, men løpetida innhentet henne.
John og jeg drar opp grytidlig søndag morgen til Nesheia og møter mange kjente på oppropet. Mange friske fjes i morgensola, og også de som trenger både 1 og 2 pils på oppropet for å komme igang etter festens slutt bare et par timer tidligere.
Vi går på et rent AK parti og har første slipp. Føret er knallhardt på morgenkvisten, så det passer oss bra. Nixen går et meget godt første slipp uten at han eller makker kommer i fugl.
Andre slippet er likedan. Går meget godt og holder dampen oppe slippet ut uten fugl eller sjanse på fugl. Han har en stand langt ute, og når jeg kommer ned til han går han villig frem på ordre uten at vi får noen fugl i lufta. Tomt sete. Mange andre hunder har iløpet av dagen flere sjanser, men roter seg bort i støkk. Enkelte kommenterte at forholdene er helt umulige for hundene og at det ikke finnes vitring i det hele tatt. Jeg tenkte at man må jo bare ha hund som takler det. Tredje slippet starter som de to første, men så forsvinner makker. Fører roper og fløyter for å finne hunden, og nixen slår av på tempo og intensitet. Må jobbe litt med han for å få han ovenpå igjen, og vi får betalt. Han går over en liten topp og viser seg ikke igjen. Når jeg kommer opp ser jeg han i stand 50 meter lenger framme. Opp med revolver og går forsiktig bort og ber om reis. Han går som vanlig villig frem og reiser presist 2 ryper og er som alltid helt rolig i oppflukt og skudd. Han utreder greitt og avslutter slippet. Det ordnet seg i siste minutt. Jeg hadde med apportrype i sekken, men jeg visste med meg selv at jeg ikke fikk bruk for den. Vi får 2 ak og jeg er meget glad for det. Nixen viser igjen at han er til å stole på. På prøve svikter han ikke og gir meg nok en gang en aldeles strålende dag i fjellet. Og på de høyeste tinder har vi ikke vært ennå.
Så kommer en solskinnshistorie. Min gode gode venn John( den smukke) var mitt reisefølge denne søndags morgenen. Allerede flere timer før opprop fikk vi noen indikasjoner på at dette skulle bli en spesiell dag. Underveis mot opprop var vi 40 cm fra å få en elg rett i frontruta. Uten av vi på forhånd fikk noe forvarsel så sprang plutselig en elg rett ut i veien foran bilen. Bråbrems og banning og skriking ble etterfulgt av kaldsvette og skjelving. Det var 'close'. Så var det beveren som var ute på morgentur, og til slutt en hest på ville veier midt i veien som ikke ville slippe oss forbi. Jo mer John trykket på gassen jo villere ble hesten. Men tilslutt ordnet det seg og vi kom helskinnet frem til opprop.
John og Bjørgs lille sjarmtroll SV Yoko har sanket massevis av premier i UK, debuterte i ak på lavland med 1ak og lagt grunnlag for en stor fremtid. Forhåpningene har vært høye for vinteren.
Men Yoko har ikke vært helt på samme kanal som sine eiere og førere i vinter. Det har ikke 'villet' seg. Ved flere anledninger har jeg fått melding fra John som sier at han håper å få være med videre etter 1ste slipp. Men John har bitt tennene sammen og lagt sjela si i dette. Flere turer opp i fjellet med trening,trening og atter trening. Never give up. Og det har gjort susen.
På mitt parti igår får vi alle se en suveren hund som danser seg gjennom dagen på overlegen måte. Avsøker terrenget glimrende med fart og stil slik vi vet at hun kan. 2 komplette fuglearbeid med reis, 1 støkk med komplett ro og respekt, nevner støkken bare for å understreke at dette ikke er noe problem for Yoko, og en flott spontan sekundering. Jeg tror nok at John underveis følte at idag går det veien. En stolt og meeeeget glad fører kjempet nok litt mot tårene når dommeren overøser Yoko med superlativer og tildeler denne flotte ekvipasjen en soleklar,velfortjent og vel unnt 1AK. John, well done :-)
John og jeg drar opp grytidlig søndag morgen til Nesheia og møter mange kjente på oppropet. Mange friske fjes i morgensola, og også de som trenger både 1 og 2 pils på oppropet for å komme igang etter festens slutt bare et par timer tidligere.
Vi går på et rent AK parti og har første slipp. Føret er knallhardt på morgenkvisten, så det passer oss bra. Nixen går et meget godt første slipp uten at han eller makker kommer i fugl.
Andre slippet er likedan. Går meget godt og holder dampen oppe slippet ut uten fugl eller sjanse på fugl. Han har en stand langt ute, og når jeg kommer ned til han går han villig frem på ordre uten at vi får noen fugl i lufta. Tomt sete. Mange andre hunder har iløpet av dagen flere sjanser, men roter seg bort i støkk. Enkelte kommenterte at forholdene er helt umulige for hundene og at det ikke finnes vitring i det hele tatt. Jeg tenkte at man må jo bare ha hund som takler det. Tredje slippet starter som de to første, men så forsvinner makker. Fører roper og fløyter for å finne hunden, og nixen slår av på tempo og intensitet. Må jobbe litt med han for å få han ovenpå igjen, og vi får betalt. Han går over en liten topp og viser seg ikke igjen. Når jeg kommer opp ser jeg han i stand 50 meter lenger framme. Opp med revolver og går forsiktig bort og ber om reis. Han går som vanlig villig frem og reiser presist 2 ryper og er som alltid helt rolig i oppflukt og skudd. Han utreder greitt og avslutter slippet. Det ordnet seg i siste minutt. Jeg hadde med apportrype i sekken, men jeg visste med meg selv at jeg ikke fikk bruk for den. Vi får 2 ak og jeg er meget glad for det. Nixen viser igjen at han er til å stole på. På prøve svikter han ikke og gir meg nok en gang en aldeles strålende dag i fjellet. Og på de høyeste tinder har vi ikke vært ennå.
Så kommer en solskinnshistorie. Min gode gode venn John( den smukke) var mitt reisefølge denne søndags morgenen. Allerede flere timer før opprop fikk vi noen indikasjoner på at dette skulle bli en spesiell dag. Underveis mot opprop var vi 40 cm fra å få en elg rett i frontruta. Uten av vi på forhånd fikk noe forvarsel så sprang plutselig en elg rett ut i veien foran bilen. Bråbrems og banning og skriking ble etterfulgt av kaldsvette og skjelving. Det var 'close'. Så var det beveren som var ute på morgentur, og til slutt en hest på ville veier midt i veien som ikke ville slippe oss forbi. Jo mer John trykket på gassen jo villere ble hesten. Men tilslutt ordnet det seg og vi kom helskinnet frem til opprop.
John og Bjørgs lille sjarmtroll SV Yoko har sanket massevis av premier i UK, debuterte i ak på lavland med 1ak og lagt grunnlag for en stor fremtid. Forhåpningene har vært høye for vinteren.
Men Yoko har ikke vært helt på samme kanal som sine eiere og førere i vinter. Det har ikke 'villet' seg. Ved flere anledninger har jeg fått melding fra John som sier at han håper å få være med videre etter 1ste slipp. Men John har bitt tennene sammen og lagt sjela si i dette. Flere turer opp i fjellet med trening,trening og atter trening. Never give up. Og det har gjort susen.
På mitt parti igår får vi alle se en suveren hund som danser seg gjennom dagen på overlegen måte. Avsøker terrenget glimrende med fart og stil slik vi vet at hun kan. 2 komplette fuglearbeid med reis, 1 støkk med komplett ro og respekt, nevner støkken bare for å understreke at dette ikke er noe problem for Yoko, og en flott spontan sekundering. Jeg tror nok at John underveis følte at idag går det veien. En stolt og meeeeget glad fører kjempet nok litt mot tårene når dommeren overøser Yoko med superlativer og tildeler denne flotte ekvipasjen en soleklar,velfortjent og vel unnt 1AK. John, well done :-)
Abonner på:
Innlegg (Atom)
