28 februar 2009

Vi holder koken..

Forrige helg dro vi for siste gang inn til Fiti for denne vinteren. Sesongens siste jakttur skulle gi oss en siste dose å leve på frem til høsten. Erlend var med på sin første vinter tur, og sammen med Petter og Alexander så ble vi en fin gjeng. Totalt 6 hunder var med på denne turen, slik at vi fikk vekslet på øktene. 3 dager med jakt krever sitt, og det blir tungt hvis hundene må gå og jobbe hele tiden. Derfor er det veldig greitt å ha nok hunder slik at vi kan veksle mellom dem.

Som sagt så var der plenty med snø,så hundene sliter med å få opp noe særlig fart. Men de gjør jobben og vel så det.
Første morgenturen har vi noen fine situasjoner der både P Willis til Petter og Phønix har fine fuglearbeid. Petter har en fin fellingsjanse for Willis, men rypa vant 1-0. Phønix hadde 2 -3 fine fuglearbeid uten at vi fikk tellende resultat.


Etter en fin tur tar vi en god lunchpause på hytta. Karbonader og speilegg og en beinstrekk gjør godt for ungdommen. Eller hva Alex?


Ettermiddagsøkten blir mulighet for tispene til å vise oss vinterveien. Vega,Varja og Tara som skal jakte, og sylferske Cola til Alexander som er på sin første tur. Får vi henne i rype, mon tro?
Fremdeles tungt for hundene, men vi søker litt høyere får å få litt lettere forhold.


For min egen del ble denne turen en stor opptur. Vega er ute i et bra søk. Hun jobber veldig bra og får med seg en god del terreng. Plutselig har hun strålen og vrir seg inn i en fin og stilfull stand. Jeg og Alexander glir ned mot henne. Haglene tas frem, patronene blir lagt i, spenningen stiger. Jeg gir Vega reiskommando og hun går villig på. Reiser steggen som sitter 8-10 meter foran henne. Hun er dønn i ro og skuddholdet er perfekt. Før jeg får hagla opp til skulderen smeller det fra Alex sin kant. Et kanonskudd som sitter perfekt. Steggen har gjort sin misjon og gitt Vega sitt aller første komplette arbeid. Og hvilket flott fuglearbeid. Slik vil jeg ha det. En herlig følelse når alt bare er på plass. Har ikke sett ramping i fugl fra henne ennå, og satser på at det fortsetter slik. Ingenting tyder på noe annet.





Erlend fikk prøve å skyte med hagle denne helgen. Petter instruert litt og bidro med skuldestøtte. Tomme ølbokser fikk gjennomgå. Erlend kommer til å bli en god jeger.

Vega viste oss også at hun takler rypene på langt hold. På en av øktene der hun hadde gått veldig bra markerer hun at her er det rype foran oss. Tar stand langt ute. Jeg går opp mot henne. Når jeg er 30 meter bak snur hun forsiktig på hodet,nærmest for å forsikre seg om at jeg er med. Hun konstaterer at jeg kommer og snur seg tilbake til den gode lukta. Hun går forsiktig på for å prøve å spikre rypa. Hun tar ny stand lenger fremme, og jeg følger på. Jeg følger på og kommer opp mot henne. Ber henne gå på og ser at hun er litt usikker. Vinkler litt til venstre, så til høyre. Så plutselig letter ei rype 20 meter til venstre for henne. Hun er dønn rolig, og vi kan bare konstatere at rypa forsvinner ut av hold. Jeg tipper at hun hadde første standen på denne rypa på ca.100 meter. Hun virker meget solid og vet hva dette dreier seg om. Jeg er selvsagt også meget fornøyd med hennes utvikling. Hun gjør meg trygg. Herlig følelse med hunder som spiller på lag. Kan si det samme om Phønix. Han er en meget god jakthund som finner mye vilt og som gir oss solide sjanser.

Erlend var med på sin første vinterjakt. 2 solide turer hver dag tok ikke knekken på han. Ikke en eneste gang hørte vi noe klaging. Klatret opp sammen med oss andre, og rant nedover uten noen problem. Han fikk kjøre snøscooteren på tur innover. Det er mer enn jeg har gjort. Kongeørn fikk han se som seilte over oss, og selvfølgelig masse ryper. Han kan nesten ikke vente med å få jakte selv.
Fremover nå blir det aktiviteter hver helg den neste måneden. Først blir det vintersamling med NVK-Rogaland på Nesheia. Ser ut som vi blir en god gjeng. Deretter blir det prøve i Sirdal. Har meldt på begge unghundene hver sin dag. Hovden blir det også iår. 2 hunder i 2 dager. Vi har leid en stor hytte sammen med John og Bjørg. Der er mange sengeplasser, så det er ledig plass for noen til . Hadde egentlig tenkt å starte med Phønix i Sør-norsk unghundmesterskap. Men jeg ser at han er for stor og tung til å få opp et skikkelig 1prem. søk når forholdene er så tunge.Da går jeg heller i uk og koser meg uten forventningspress.

Vi hørs.


17 februar 2009

Når sirkushesten kjenner lukta av sagmugg.........

Helgen tilbrakte vi i Sirdal. Årets første prøve ble avholdt, uten at jeg hadde meldt på noen hunder. Jeg hadde i utgangspunktet tenkt å ta det litt 'lungt' nå på førsten av vinteren. Ikke mye å stresse etter. Vega har hatt førsteprioritet den senere tiden. Hun har etterhvert fått et søk som jeg er meget fornøyd med. Fugl har hun også vist at hun kan behandle, så ting faller på plass. Phønix har allerede gitt oss mange fine opplevelser både på prøve og jakt, så han blir kun startet forsiktig i vinter.
Men siden vi nå var i Sirdal denne helgen , så tenkte jeg 'hvorfor ikke'. Jeg ruslet bort til sekretariatet og etteranmeldte Vega. Hun fikk plass og vi møtte opp på oppropet i sterk kulde men strålende vær. Etter hvert fikk sola tak i kuldegradene og det ble ikke så værst.
Men Vega var ikke like samarbeidsvillig. Her var jo en makker som ikke var blitt hilst på før. Så igjen brukte hun tia si på det og ikke jakting. Hun kobles etter 5 minutter. De siste 10 min får hun i neste slipp og da virker det som hun har forstått alvoret og kommer seg ut i søk. Men det ligner ikke på det jeg har sett tidligere. Hun har både fart og bredde i søket til vanlig. Hun tok ikke på langt nær ut alt denne dagen. Men hun brydde seg ikke noe særlig om makker resten av dagen, så kanskje vi oppnådde noe likevel med denne starten.


Søndagen var adskillig snillere temperaturmessig. Etter lørdagens start med Vega, så så jeg at forholdene ikke var umulige for Nixen. Han er stor, men han jakter. Vi får på ny plass pga at andre har trukket seg. Han går jevnt og trutt hele dagen, men han merker jo selvfølgelig at det er tungt å ta seg frem. Vi hadde to Breton på 12kg på partiet som knapt nok var nedi snøen. Forskjellen blir veldig klar og Nixen har aldri sjans denne dagen til noen 1ste premie.
Han har en knallfin stand i 3dje slippet der makker sekunderer han. Jeg renner ned de ca. 100 metrene mot der han står, og ser til min ergrelse at setteren er i bevegelse bak Nixen. Så ser jeg Phønix løse ut, snuser litt på det tomme setet og går videre. Med fugl der, og med Nixens ro og erfaring i fugl kunne det kanskje blitt en 2prem. Men alt i alt, forholdene tatt i betraktning, så var det en grei økt han viste meg. Han har mer på lager.

Nå til helgen blir det sesongens desidert siste jakt tur. Erlend har ytret ønske om å være med pappa på tur i vinterfjellet, så sammen med Alexander drar vi til Valle for noen dager på jakt og trening. Vinterferie i den påfølgende uka, så vi har ikke hastverk med å dra hjem igjen. Vi er priviligerte som har mulighet til å kunne ta slike turer. For meg har det vært alfa/omega mht. til resultater.
Alle 3 hundene blir med. Blir bra å få trent både Vega og Phønix i snøen.
So long folkens.

03 februar 2009

Liten hånd


Enten har jeg for små hender, eller så har jeg en hund som kommer til å gå så stort at hun går ut av hånd.

Treningsturen på mandag med Vega ble en liten tankevekker. I en vanvittig fart og med en intensitet som jeg knapt har sett noen gang saumfarer Vega hele treningsterrenget. Jeg klarer ikke å følge henne over en liten topp. Og dermed var hun borte. Da jeg kom over bakketoppen var hun ikke å se. Jeg blir stående på samme sted i 15 minutter og speide utover. Så, langt i det fjerne ser jeg henne der hun som suser mellom busker og over tuer. Hun jobber seg inn mot meg. Jeg rekker såvidt å ta et bilde idet hun fyker forbi meg og forsvinner ut på den andre siden.

Jeg må nok følge litt ekstra med henne i disse kuperte områdene. Hun trenger ikke å jakte så alene. Fra nå av henges fløyta rundt halsen. Men jeg synes det er litt kult lell. Herlig med en hund som ikke skal pisse og markere. Jeg så ingen fugl , men hva som har skjedd der hun har vært vites dog ikke.

Jeg vet at hun er rolig i fuglesituasjoner. Hun går som ei kule. Det viste hun i snøen sist helg i Sirdal. Der Odin og Phønix virkelig måtte bruke seg for å komme frem, fløt Vega over snøen med en fremdrift som mange vil misunne henne. Så bra at jeg leker med tanken på å starte med henne i Sirdal. Vi er der oppe under prøvehelgen, så dersom det ikke er 20 minus så ,,,,kanskje.

Rugdelitreff


Forrige helg inviterte Rugdelia til samling på Stord. Vi var 7 stykker med tilsammen 10 hunder som trasket rundt i fjellet på Stord. Lørdag var været sånn ymse, men søndagen ble flott. Vega fikk testet seg mot 'fremmede' hunder, hvis mor,søster og tante kan kalles det. At hun er på vei mot noe stort var tydelig spesiellt på lørdagen. Veldig fornøyd med hvordan hun har utviklet seg. Hun beveger seg så lett og fint i terrenget, og det ser ikke ut som det koster henne en eneste kalori. Hun fikk seg et flott fuglearbeid på en rugde, så hun nærmer seg. Vega og Zenobia markerte begge to før Vega kastet seg inn i stand. En millimeterjustering før hun stod som spikret. Rugda var lett og lettet, men ingen antydning til noen urolig hund. Helt rolig slik vi vil ha det.

Direktøren så noen orrfugler, ellers så var det ikke så mye fugl. Men to flotte turer ble det.

Anne Grethe disket opp med deilige mat både til frokost og middag. Takk til dere for en kjempetrivelig helg. Håper vi får flere anledninger til å treffes.