Liten hånd

Enten har jeg for små hender, eller så har jeg en hund som kommer til å gå så stort at hun går ut av hånd.

Treningsturen på mandag med Vega ble en liten tankevekker. I en vanvittig fart og med en intensitet som jeg knapt har sett noen gang saumfarer Vega hele treningsterrenget. Jeg klarer ikke å følge henne over en liten topp. Og dermed var hun borte. Da jeg kom over bakketoppen var hun ikke å se. Jeg blir stående på samme sted i 15 minutter og speide utover. Så, langt i det fjerne ser jeg henne der hun som suser mellom busker og over tuer. Hun jobber seg inn mot meg. Jeg rekker såvidt å ta et bilde idet hun fyker forbi meg og forsvinner ut på den andre siden.

Jeg må nok følge litt ekstra med henne i disse kuperte områdene. Hun trenger ikke å jakte så alene. Fra nå av henges fløyta rundt halsen. Men jeg synes det er litt kult lell. Herlig med en hund som ikke skal pisse og markere. Jeg så ingen fugl , men hva som har skjedd der hun har vært vites dog ikke.

Jeg vet at hun er rolig i fuglesituasjoner. Hun går som ei kule. Det viste hun i snøen sist helg i Sirdal. Der Odin og Phønix virkelig måtte bruke seg for å komme frem, fløt Vega over snøen med en fremdrift som mange vil misunne henne. Så bra at jeg leker med tanken på å starte med henne i Sirdal. Vi er der oppe under prøvehelgen, så dersom det ikke er 20 minus så ,,,,kanskje.