Årets telling er over. Disse ukene har flydd avgårde og nå nærmer første prøvestart seg. Jeg gjør som ifjor og starter i Raggsteindalen. Husker fra ifjor at dette var en veldig fin prøve med flotte terrenger. Den ene dagen hadde vi pause på en seter der det ble servert rømmegrøt og spekemat, og med konjakk til kaffen etterpå. Er det rart vi drar tilbake hit. Det ser ut som at det blir en ganske stor 'rogalandskontingent' iår.
Har akkurat kommet tilbake fra Valle med sekken full av opplevelser. Phønix har bekreftet nok en gang at han er en solid viltfinner som stort sett tar vare på sjansene sine. Selvom han også denne gangen hadde et par støkk, så har vi fått drillet at 'da sitter jeg'. Søksmessig har han tatt et stort steg videre, så jeg er ikke det minste nervøs nå når han er ak hund. Snarere tvert imot. Søket holder lenger enn ak og fuglearbeidene hans er det klasse over. Nå er det opp til ham og vise seg frem.
Vega er hakk i hæl med nixen. Hennes force har hele tiden vært søket. Og også hun har tatt et stort steg videre. Hun også holder i massevis. Selv om hun ikke har så mange fuglearbeid som Fhønix, så er de hun har av meget høy klasse. Hun tar fuglen på meget langt hold og avanserer frem i etapper sammen med meg før hun fs
fester den endelige standen. Da er vi aldri lenger fra fuglen enn 5-6 meter. Hun hadde et slikt arbeid på fredag, og jeg kunne nesten plukket rypene med hendene da hun kaster seg frem og reiser kullet i 3 omganger. Prima prima.
Men denne helgens høydepunkt for meg var at hun rapporterte for meg.
Vi var på vei ned en fjellside da hun snudde og gikk oppover og forsvant over kanten. Jeg blir stående og vente vel og lenge og har egentlig ikke lyst til å klatre opp igjen. Så etter 8-10min. viser hun seg oppe på kanten og står bare og ser på meg. Jeg ser tilbake og undres over at hun bare står der. Så snur hun og forsvinner igjen og jeg bestemmer meg for å følge etter. Strevde meg opp og over kanten og fant henne i stand ca 100 meter lenger fremme. På vei mot henne trør jeg opp 2 ryper, og da jeg kommer helt opp går 4 nye ryper opp. Dette er noe jeg kun har hørt andre fortelle. At min hund er en rapportør hadde jeg knapt våget å håpe på.
Til alle hundevenner, lykke til med høsten. Kanskje vi møtes på et fjell.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
6 kommentarer:
jaaaaa, det va bare et spørsmål fra ungdommen her... Ka tid ska du starte opp fuglehundskolen???
Det blir vel egen studieretning på høyland ungdomskole snart???
Hekkan d va ein glimrande ide. måtte blitt uteskole for d meste. mange kvalifiserte lærere her i distriktet. bijobb som går over i hovedjobb, ikke meg imot:-)
hehe :)
Hadde jo vært konge!! Men koss realistisk ideen e kan jo kanskje diskuteres.. :) Kanskje som et enkelt fag på ei friluftslinja kunne vært en start...
Lykke te på Raggstein! Der va nok av fugl der oppe når eg va der rundt påsketider iallefall.. Forhåpentligvis e de der ennå :)
Trenger kun 2 ryper. En til hver:-)
Det er godt det er "enkelt" for noen iallefall :)
Enkelt er det aldri fordi en vet ikke om rypene er der akkurat denne dagen. Men jeg kan si såpass at det er enklere å gjøre de rette tingene for å komme frem til vårt felles mål nå enn da jeg startet opp med den første hunden og alt var nytt og fremmed. Det nytter å trene og repetere. Og tenk hvor gøy jakta blir når tingene fungerer.
Legg inn en kommentar