10 september står spikret i panna på veldig mange, bl.a meg selv. Men ikke hos min søster som likegodt inviterte til 50 års dag lørdag 11 september. Så jaktstarten tilbrakte jeg på klubbhuset til fotballklubben Jarl i Stavanger. Godt lag, god mat og fin stemning. Influensaen herjet med meg hele uka i forveien, så jeg sjåførte.
Opp grytidlig søndag morgen og lempet alt utstyr(som var ferdig pakka) og bikkjer i bilen og satte kursen for Valle. Frank og en kompis startet allerede fredagen, så jeg så frem til noen fine dager i fjellet.
Kom frem til stølen i tolv tia og bare verket etter å komme meg ut i terrenget. Fikk meg en fin ettermiddagstur uten å se veldig mange ryper. Men jeg fikk da med meg en denne kvelden. Vega jakter fint godt oppi en side og bråvender plutselig inn i en fin stand. Jeg setter fra meg Phønix og Odin på behørig avstand og går etter Vega. Hun står mot meg, så jeg må ta en omvei. 50 meter fra henne så letter plutselig en enkel rype. Hagla ble automatisk kasta til skulderen og rypa hadde ingen sjans. Men smellet fikk en flokk på 20-25 ryper som satt rett foran Vega til å ta til vingene alle som en og de seilte avgårde et godt stykke. I neste sekund så jeg kun en brun strek etter Odin som hadde tatt sats og knallapporterte rypa som falt. Blid og fornøyd kom han inn til meg og leverte.
Nede i hytta sitter Frank og er klar for drøs og litt mat. Kompisen Nils dro hjem litt tidligere så da var det oss to og 5 hunder.
Mandagen var ikke gammel før vi trasket avgårde. Jakt lysten lå utenpå jakka og hundene klare som bare det. Vega tar kommandoen og jakter best av mine hunder denne dagen. Flere stander og kanonbra jobbing. Men rypene var ikke samarbeidsvillige. Midt på dagen stod det 3-0-0 til Vega men uten fugl i sekken. Dette mente vel Phønix ble vel drøyt så han vartet opp med et flott arbeid med påfølgende felling. Odin fikk også prøvd seg etterhvert, men det var iår et trist syn. Lemen var for han mye mer interessant en ryper og han bidro veldig lite.
Men en situasjon skal han ha kredit for. Under et slipp i skogen blir han borte i 10 minutter. Går og ser etter han og håper at han har funnet tilbake til gamle takter. Finner han ikke i stand, men han finner etterhvert oss der han kommer inn med en orrhøne i kjeften. Skulle likt å vært flue på veggen i den situasjonen og sett hvordan han ordnet det. Men det ble nå en fugl i sekken.
Tilbake i hytta satt vi og spiste og slappet av da det plutselig banka på døren. Inn kom Lars Vidar, en av deltagerne i jaktlaget. Han ble med oss resten av dagene der inne og fikk skutt seg noen ryper.
Det ble noen fine dager i fjellet og vi fikk nå med oss noen ryper, og en orrhøne. Været var litt ymse men ikke verre enn at vi fikk mange fine turer. Nest siste dagen gikk vi fra morgen til kveld med innlagte matpauser i terrenget. Denne dagen må vi ha sett 150 ryper mesteparten fjellryper. Men noen fine situasjoner med hundene fikk vi og rype ble felt for Uma helt på slutten av dagen. Men felles for alle dagene var at rypene satt forholdsvis høyt og oppførte seg merkelig i mange situasjoner. Lettet på langt hold uten provokasjoner og var ofte vanskelige. Får se om det ikke blir en tur til litt senere i høst.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar