01 september 2008

Ny kjempehelg

Sirdalsprøven gikk av stabelen siste helga i august, og vi var naturligvis med der. Mye kjentfolk og mange kjente hunder. Jeg starter med den andre halvparten av 'Gjest Baardsens jakt og overnattingslag' , min gode venn Frank Pedersen og hans lille strikkmotor Pointer Settpoints Uma T. Hun er så liten at Odin måtte hatt to av den størrelsen for å bli mett. Og som hun kan springe og jakte. Hun er knapt nok nedpå bakken der hun suser gjennom terrenget og konstant jakter. Hun bråvender inn i en flott stand, reiser villig rype og er til slutt rolig nok slik at hun får seg en fortjent 1UK. Helt konge Frank. Det løser seg akkurat slik vi drømte om før vi fikk oss unghunder.
Når det gjelder mine starter så kan fredag og lørdag oppsummeres kjapt.
Phønix går bra på fredag, men finner ikke fugl.
På lørdag hviler Phønix, og Vega får sin debut. Hun har vist veldig lovende takter på trening, så jeg var optimistisk . En ting er å trene med erfarne og drevne hunder, en annen ting er det å starte på prøve mot helt ferske og urutinerte unghunder. Vega tok iallefall full kontroll over første makker, og var ikke så interessert i noe særlig annet.
Hun ble tatt av, og fikk prøve seg igjen mot en annen 20 min. senere. Da kom hun igang, men nå var det makker som hang på henne. Så det ble ikke noe utav det heller.
Senere får hun nytt slipp i åpent og fint terreng og starter å jakte slik jeg har sett henne under trening. Hun tar terrenget for seg og legger ut i fin fart og stil. 10 minutter med et knallgodt søk.
Så plutselig avslutter hun og konsentrerer seg om makker. Hun har stålkontroll og slipper ikke makker forbi seg. Da innser jeg at dette kanskje var for tidlig for henne og avslutter. Med bøyd nakke tusler jeg tilbake til bilen. Hun skal få sine sjanser, men hun skal få litt mer tid på seg.

Søndagen kommer med like fint og varmt vær som vi har hatt hele helgen.Igjen har vi første slippet slik vi har hatt alle 3 dager i dette samme terrenget. Phønix drar igang et godt søk helt fra første sekund, og innbiller seg at her er det fugl. Tomstand nr.1 idag.
Videre øker han på i mer åpent lende og jakter intenst hele tiden. Dette er stor fremgang fra forrige helg.Han finner ikke fugl nå heller, men jeg er fornøyd med det han viser. Etterhvert begynner det å skje ting og AK hundene veksler om å ryke ut og fikse seg premier.
UK hundene holder høy klasse og tilslutt har vi 3x 1UK på partiet. Yoko fikser seg sin andre premie for helga, denne gang en 3UK. Phønix derimot løper og løper og jakter bedre og bedre, men fugl får han ikke. Jeg innser etterhvert at dette er dagen da det går stang ut.
Men så, i hans sjette!!!! slipp begynner ting å skje. I medvind støkker han først en enkel rype.
Han er helt rolig, og settes på igjen. Nede på en kant i tett lavbjørk blir han plutselig usynlig.
Står lenge og ser etter hund eller bevegelser. Går tilslutt nedover mot der jeg så han sist. Plutselig letter rype og dekkenet til nixen viser seg. Skudd og han er helt rolig.Dette var etter 105 minutters slipptid.
Jeg regnet da med at han endelis skulle bli avsluttet. Men han fikk fortsette enda lenger, og det er jeg veldig glad for. For 2-3 minutter etter den forrige situasjonen smeller han inn i en flott stand. Jeg ser på hele hunden at denne gangen er der ikke tomt. På vei ned til han dundrer makker inn og stjeler standen og stiller seg en meter foran nixen. Etter 4-5 sekunder går pointeren på og durer rett frem der Phønix står mot. Makker fortsetter nedover mens nixen blir stående i sin dirrende stand. At han blir stående helt i ro på tross av en slik provokasjon fra makker var jo bare helt utrolig. Men jeg regnet jo med at dette var nok en tomstand.
Jeg gikk ned til han og gav ham en forsiktig reis kommando, hvorpå han kaster seg frem og
kanonreiser 4 ryper. Han er dønn i ro og skuddet kommer. Da forsvant nesten tale evnen hos meg. At rypene fremdeles satt etter at makker hadde tråkket rett gjennom kullet var bare helt utrolig.
Han får så beskjed om å utrede, og får 3 nye ryper på vingene.
Etter 110 minutter blir han avsluttet og han får en dønn fortjent 2 UK. Noen holdt en hånd over oss idag. Gleder meg til fortsettelsen. Han holder i massevis.

1 kommentar:

Anonym sa...

Dette er kjempebra, gratulerer masse. Hilsen far Bruno og bror Garm i Trondheim