27 september 2010

1AK skog på Stordprøven.


Ifjor gikk Stordprøven i vasken for oss. Denne gang var vi fast bestemt på å få denne med oss. Påmelding ble ordnet i god tid og avtale ble gjort med Rugdelias om overnatting hos dem på idylliske Dåfjorden på Stord. Fredag kveld satte Astrid og jeg kursen nordover på nok en prøve.

Vi var en fin gjeng som var samlet der denne helgen.

Tobben kom ned fra Voss med OZC Lita og en unghund. Vegas helbror Reiten med matmor og far fikk vi også stifte bekjentskap med. Dette ble Reitens prøvedebut. Må si at han var nesten prikk lik Vega. Artig at også andre fra dette kullet etterhvert viser seg.


Lørdag ble en skikkelig 'ræva dag' for oss.

Vega gikk veldig godt hele dagen men klarte ikke å spikre orrfuglene. Flere støkk og misbrukte sjanser ble melodien og ingen premie. Hadde egentlig store forhåpninger for henne.

Da ble det å stole på Nixen igjen. Og det holdt i 8 minutter. Bak en liten åskam støkket han en orrhane og ble med 10-15 meter i oppoverbakke. Selv så jeg ikke hva som skjedde før det var altfor sent. Han er aldri vanskelig å stoppe på en støkk, men jeg må bruke fløyta. Og når jeg ikke fikk fløytet straks, så ble det akkurat litt for sent.

Men vi kunne iallefall gratulere Lita med 2ak.

Søndagen skulle vise seg å bli bedre, iallefall for Phønix.

Han er på hugget fra start og fester en stram fin stand allerede etter et par minutter. Men springende orrhaner kan være en utfordring, så det måtte noen justeringer og et par 3 reisingsordrer til før han fikk opp blåhanen. Apporten gikk problemfritt og vi var igang.

Senere i første slipp trekker han fint utover i vinden og knaller inn i stand langt ute. Jeg og dommer kommer oss bort og jeg får beskjed om å ordne opp. Lister meg mot Nixen og gir han en forsiktig tchhhhhhhhhh. Han eksploderer(jeg ville ha en forsiktig reis) og reiser presist en feit rugde midt i orrfugl land. Komplett rolig og dette ble bare bedre og bedre.

Senere i andre slipp forsvinner han inn i noe tett skogskratt lenger fremme. Han kommer aldri ut derfra så jeg mener bestemt at han må stå inni der. Når vi kommer bort har jeg ikke snøring hvor han står, men så ser jeg en liten flik av dekkenet. Dommer ser standen og jeg ber om reis. Full fres fremover og opp med 2 orrhaner. Og rolig som alltid. Kan etterhvert ikke se hva som skal frata han den gjeveste premien.

Vi hadde jo rene sommervarmen denne helgen. Kombinert med tunge terrenger for hundene, så ble dette en skikkelig kraftprøve for hundene. Men han holdt koken tiden ut og ble belønnet med en fortjent 1AK skog. Og jubelen stod selvfølgelig i taket hos Astrid og meg.

Han har nå premie i alle grener og har vist seg som en glimrende hund som takler det meste.


For Vega fortsatte uturen. 2 ganger denne søndagen har hun stand der fugl letter før vi får kommet til. Av og til skal det bare ikke lykkes. Hun går godt men merker kjøret etterhvert og etter 80 minutter så avslutter hun søket sitt selv. Men hun kommer igjen. Venter løpetid på henne om ikke så lenge, så det blir ikke prøver med det første på Vega.

2 kommentarer:

Alexander Kristiansen sa...

Gratulerer så mye Kjetil! Den gutten fortsetter å imponere enten det er skog eller høyfjell. Grattis begge to ;-)

Bjørg Vaage sa...

Galgod den gutten din.... Gratulerer så masse fra oss på "Prærien"